Vi lever i en tid da det er mye snakk om mennesker som sliter med å finne sin identitet. Det gjelder ikke bare ungdom, men er en generell samfunnstrend. Internet, TV og reklame skaper bilder og idealer vi alle skal leve opp til. Det har derfor aldri vært viktigere å rette seg mot maleriet enn akkurat i dag. Så hvorfor det?
For å tydeliggjøre dette må jeg forklare hva maleriet er og hva det gjør med den som utøver det – ja maler bilder. Når du står foran maleriet, har du allerede gjort en rekke subjektive valg, du har valgt materialene, fargene, penslene og andre reddskaper. Sett at vi holder motiv valgene utenfor, men bare ser på handlingen, å male. Selve handlingen setter en rekke følelsesprosesser og tankeprosesser i gang. Penslenes motstand eller mykhet, smal eller bred, flat eller rund. Fargeblandingene du lager, tykt eller tynt, rene farger eller gråtoner og rare klanger. Ingen kan gjøre akkurat det du gjør i denne prosessen, det kan heller ikke kopieres. Å bli oppmerksom på den dype språklige og følelsesmessige dialogen du kan ha med malingens kvaliteter, fargene, linjene og penslene, se hvordan det i seg selv skaper fortelling som er helt subjektive, det er en opplevelse. Det styrker følelsen av identitet. Når dine kvaliteter og valg overføres til ark eller lerret oppstår det en samtale i deg, mellom deg og den fortellingen som utspringer seg som du aldri kan finne noe annet sted. Det er som å få dype lag av sin egen personlighet i tale. Derfor maler jeg, derfor maler kunstnere gjennom hele livet, fordi vi samtaler med oss selv, finner ned til våre dypeste fellesmenneskelige fortellinger. Vi gjenoppdager oss selv om igjen og om igjen, det er en gjenfortryllelse og forelskelse. Menneske har til alle tider skapt uttrykk for sitt liv gjennom farger og former, linjer og figurer. Å male er eksistensielt, det er helt grunnleggende for oss å gi visuelt uttrykk for det livet vi lever, enten vi er midt i livet, barn eller pensjonister.
Fra hulemalerienes tid og frem til i dag har menneske speilet det livet og det samfunnet de levde i. Fargene gir uttrykk for følelser, temperamenter og livsopplevelse, motivene og måten å se verden på er unike for den enkelte og for den tiden bildene er skapt i, slik kan vi se bilder fra langt, langt tilbake i tid og gjennom bildene kan vi ”lese og leve” oss inn i de samfunnene og de menneskene som skapte kunsten.
Når du går på kunstskole eller malekurs blir du også kjent med deg selv ved den språkløse kommunikasjonen som foregår mellom deltagerne, når andre uttrykker noe på en annen måte enn deg setter det i gang tanker om deg selv, hvordan du ser, hvordan du sanser, hva slags historie du bærer med deg inn i bildet osv.
Maleriet gir deg mulighet læreing gjennom hele livet, vokse og skape nye uttrykk for det du til enhver tid er og interesserer deg for. Du blir aldri ferdig som kunstner, ny oppdagelser om deg selv vokser frem i bildet sammen med din vekst som menneske.
Viktigst av alt er at når du maler er det opplevelsen der og da som er juvelen, prosessen, reisen, du vokser som menneske, du får mer selverkjennelse og mer selvfølelse. At bildene henges opp og stilles ut er egentlig bare en biting.
Så i denne mediehypede tiden der stereotyper for hva som er lykke og hva som er likes er dominerende er utvikling av integritet og selvfølelse helt vesentlig. Maleriet gir deg muligheten!
Lykke til med maleriet!
Bilde er av Trudy Wiegand, hun har gått ved skolen og er idag en aktiv kunstner. Her er hun fotografert av Kristian Jøraandstad.