Vår og sommerutstilling! For en fantastisk kombinasjon, så mye spenning og glede.

Elevene jobber med sine hovedoppgaver som skal presenteres på utstillingen.  For de fleste er det den første utstillingen de er med på og fokuset kan derfor bli å male bilder til utstilling i stedet for å fokusere i fred og ro på sin prosess og sin hovedoppgave.  Viljen til utvikling, mot og sårbarhet kan stoppe litt opp og begrenses av forestillingen om utstillingsbilder og salg.  Det er synd og slett ikke skolen intensjon.

Så hva er så intensjonen med denne utstillingen og kommer den ikke i konflikt med prosessen ved skolen?  Dette er en vanlige spørsmål og jeg har derfor lyst til å dele noen tanker om hvorfor vi lager disse store utstillingene, hva gir det deg som elev og hvordan skal du håndtere disse kryssende interessene mellom nettopp prosess og utstilling.

Helt fra vi startet Billedkunstutdanningen har vi ønsket å koble det å lære om kunst, at du som elev utvikler deg som kunstner, til det praktiske livet det er å være kunstner.  Og som kunstnere lever vi med store sprang i hverdagen, fra stillheten og ensomheten i atelieret til praktisk planlegging av utstillinger, administrasjon og store åpninger med mye mennesker og forventninger til at du skal både skrive og snakke om ditt skapende arbeid.

Det er vanskelig å få plass i galleriene og det kan være sårbart og tungt å stå alene i prosessen.  Så det er her utstillingene og fellesskapet det utvikler mellom elevene som deltar spiller inn.  Det skapes på skolen gjennom dialoger og gjennomganger, gjennom samtaler på kjøkkenet, studietiden og for all del båndene utstillingene skaper mellom elevene, interesse for hverandre og forståelse for hvordan andre elevers bilder passer sammen med og styrker uttrykket i dine bilder.

Mange miljøer har gått ut av skolen og slått seg sammen i kunstnergrupper.  Dette er utrolig viktig.  Når du skal ut i det store kunstlivet så er det ingenting som å være del av et lite miljø.  Et miljø som forstår hva du gjør og hvorfor, som samarbeider, som kjenner ressursene til hverandre og trekker på hverandres kvaliteter, kunnskap og egenskaper.  Det er dette det står og faller med for mange, å ha et nettverk av mennesker rundt seg.

Så hvordan skal du som elev forholde deg til dette når du jobber frem mot hovedoppgave og utstilling?

Hovedoppgaven er alt og utstillingen er egentlig bare en liten oppsummering på veien, du kan tenke på det som en refleksjon, en liten bevisstgjøring, et hvileskjær som gir deg en plattform å gå videre på i året som kommer.  Det er fundamentet for videre arbeid.  På utstillingen kan du stille ut skisser og ferdige arbeider, men alt må være montert på blindramme eller rammet inne.  Klart for oppheng.  Noe som alltid skaper begeistring hos de som kommer og andre elever er at de fantastiske bøkene dere lager om deres egen prosess legges frem på bordene.  Her får du vist hva du virkelig holder på med. Og det er utrolig viktig å fra tid til annen løfte blikket opp fra alle dine tegneruller og lerretsbiter og se ha dette blir når rommene er ryddet og vasket, når dine bilder er komponert sammen med andres bilder, det blir noe helt annet, helheten blir større en hver bit for seg og det blir lettere for deg som elev å se hvordan dine bilder fungerer som kunst på vegger.  Det er spennende og lærerikt.

Til utstillingene kommer det inn mange bilder, 150 – 200 stykker.  Det er mye som skal monteres og mye å lære om komposisjon og gjennomføring av utstillinger.  Ikke gå glipp av denne prosessen, å se og delta i det organiske «kaoset» det er når bilder flyttes fra sted til sted, stilles i forskjellige komposisjoner med andre bilder.  Det er dette utstillinger handler om.

Gleder meg til å se alle de flotte prosessene som nå er under utvikling og til å treffe dere alle i prosessen og på åpningen den 9. juni kl. 12.00, og husk at for å skape en utstilling som gir skikkelig mening er jobben med å invitere alt.

Lykke til med våren, prosessen, utstillingen og fremtiden.
Eva Kurseth Imer
Rektor

(På det verste bildet ser vi gruppen Ugress, en fantastisk gjeng som hadde stor glede av hverandre i årene etter endt utdannelse.)